"Hvis vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss våre synder og renser oss fra all urettferdighet." (1. Joh 1:9)

Å bekjenne våre synder er en nødvendig og gudfryktig praksis som hjelper oss å omorientere livet vårt til Gud, og leve i fellesskap med andre troende.

I 1 Johannes 1:9, apostelen Johannes lærer den tidlige kirken betydningen av skriftemål. Han retter brevet sitt til mennesker som hevder å ha samfunn med Gud, men likevel lever i synd: "Hvis vi hevder å ha samfunn med ham og likevel vandrer i mørket, lyver vi og lever ikke ut av sannheten" (1 Joh 1). :6). Gjennom hele sitt forfatterskap kaller apostelen Johannes kirken til å vandre i lyset, slik Gud er i lyset, ved å samordne tro og praksis gjennom bekjennelse og omvendelse.

Johannes skriver brevet til 1. Johannes for å hjelpe nye troende å oppleve det åndelige fellesskapet som kommer når ens tro og handlinger er i harmoni med Guds vilje. I likhet med apostelen Paulus’ brev til korinterne, lærer Johannes nye troende hvordan de kan omvende seg når synden kryper inn i kirken, og peker folket tilbake til troen på Jesus, Guds Sønn, som renser oss fra all synd. «Men dersom vi vandrer i lyset, slik han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd» (1 Joh 1:7).

Johannes begrunner sin lære om skriftemål, i Guds karakter nårnår vi kommer til ham i skriftemål. Det er ingen grunn til å fortvile over vår ondskap eller å lure på om vi vil bli knust under straff for vår avlat. Gud "er trofast og rettferdig til å tilgi oss våre synder."

Den rettferdige straffen for våre synder er allerede møtt i Jesus. Hans blod vil sone for oss. Det er ingenting vi kan gjøre for å møte Guds rettferdighet for vår synd, men Jesus kan og har en gang for alle på korset. Jesus har møtt den tilbørlige straffen for vår urettferdighet, la oss derfor fly til bekjennelse vel vitende om at vår anmodning om forløsning allerede er blitt oppfylt i Jesus.

Gud er trofast og rettferdig til å tilgi. Han vil ikke kreve bot. Vår bot er blitt møtt i Kristus. Han vil ikke kreve et annet liv for synd, Jesus er vårt lam, vårt offer, vår soning. Guds rettferdighet er oppfylt og vi er tilgitt, la oss derfor bekjenne våre synder for Gud og motta hans fred og frigjøring. La ditt hjerte være avlastet, for Gud er trofast til å tilgi.

Når vi bekjenner våre synder for Gud, renser han oss fra all urettferdighet ved lammets blod. Gud minner oss om at vi har Kristi tilregnet rettferdighet. Bekjennelse er en tid for å huske at vi står foran Gud i Jesu Kristi nåde. Selv om vi i vår svakhet har glemt ham, har han verken glemt eller forlatt oss. Vi kan stole på at det vil holde hans løfte om å rense oss for alleurettferdighet.

Ved å beskrive Gud som lys fremhever Johannes Guds fullkommenhet, Guds sannhet og Guds kraft til å drive ut åndelig mørke. Lys og mørke kan ikke oppta samme plass. Når lys dukker opp, forsvinner mørket.

Jesus er Guds lys som gikk inn i verdens åndelige mørke for å åpenbare menneskets synd, «Lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket fremfor Lys; for deres gjerninger var onde» (Johannes 3:19). På grunn av synden deres, forkastet folk Jesus som deres frelser. De elsket mørket i sin synd mer enn lyset fra Guds frelse. Å elske Jesus er å hate synd.

Gud er sann. Hans måte er pålitelig. Hans løfter er sikre. Hans ord kan stoles på. Jesus kom for å åpenbare Guds sannhet for å fjerne syndens bedrag. «Og vi vet at Guds Sønn er kommet og har gitt oss forstand, så vi kan kjenne den sanne» (1 Joh 5:20).

Guds lys skinner i mørket i menneskehjertet, avslører dets synd og korrupsjon. «Hjertet er svikefullt over alle ting, og desperat sykt; hvem kan forstå det?» (Jeremia 17:9).

Som verdens lys lyser Jesus opp vår forståelse av rett og galt,åpenbarer Guds standard for menneskelig oppførsel. Jesus ber om at hans etterfølgere må bli helliggjort, eller adskilt fra verden for å tjene Gud, ved å motta sannheten i Guds ord: «Hellig dem i sannhet; Ditt ord er sannhet» (Johannes 17:17).

Et liv som er riktig orientert mot Gud, vil gjenspeile sannheten i Guds ord ved å oppfylle Guds plan om å elske Gud og andre. «Hvis dere holder mine bud, vil dere bli i min kjærlighet, slik jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet» (Johannes 15:10). «Dette er mitt bud, at dere skal elske hverandre slik jeg har elsket dere» (Joh 15:12).

Vi forblir i Guds kjærlighet når vi forlater verdens veier for å følge Guds bud, når vi omvend deg fra et selvstyrt liv som forfølger syndige gleder til et Gud-rettet liv som gleder seg over å ære ham.

Bibelen lærer oss at det er umulig å skape en slik forandring på egen hånd. Hjertet vårt er så desperat ondt at vi trenger en hjertetransplantasjon (Esekiel 36:26). Vi er så fullstendig fortært av synd at vi er åndelig døde innvendig (Efeserne 2:1).

Vi trenger et nytt hjerte som er smidig og formbart for Guds veiledning. Vi trenger et nytt liv som er veiledet og ledet av Guds Ånd. Og vi trenger en mellommann for å gjenopprette vårt forhold til Gud.

Heldigvis sørger Gud for oss det vi ikke er i stand til å sørge for selv (Johannes 6:44; Efeserne 3:2). Jesuser vår formidler. Jesus forteller apostelen Thomas at han er veien til Faderen: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg» (Joh 14:6).

Når vi setter vår tro på Jesus får vi evig liv, «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv» (Joh 3,16).

Gud gir oss et nytt liv ved Den Hellige Ånd: «Sannelig, sannelig sier jeg dere, hvis ikke en er født av vann og Ånden, kan han ikke komme inn i Guds rike. Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd» (Johannes 3:5-6). Den Hellige Ånd tjener som vår veileder, leder oss inn i Guds sannhet, hjelper oss å leve i henhold til Guds vilje når vi lærer å underordne oss hans ledelse: "Når sannhetens Ånd kommer, vil han veilede dere inn i hele sannheten" (Joh 16) :13).

Johannes skriver sitt evangelium for å oppmuntre folk til å tro på Jesus og motta evig liv, «Men disse er skrevet for at dere skal tro at Jesus er Kristus, Guds Sønn, og for at du ved å tro skal ha liv i hans navn» (Joh 20:31).

I sine brev kaller Johannes menigheten til omvendelse, til å vende om fra synd og mørke, til å forlate verdens begjær, å forlate kjødets syndige begjær og leve i harmoni med Guds vilje. Gjentatte ganger minner Johannes kirkenå forlate verden og leve i samsvar med Guds vilje.

«Elsk ikke verden eller tingene i verden. Hvis noen elsker verden, er ikke Faderens kjærlighet i ham. For alt som er i verden - kjødets begjær og øynenes begjær og stolthet over eiendeler - er ikke fra Faderen, men fra verden. Og verden forgår med sine ønsker, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid» (1 Joh 2:15-17).

Johannes vender seg igjen til lysets og mørkets språk for å kalle kirke for å vende seg bort fra hat som er forplantet av verden, til Guds kjærlighet som fremmer gjensidig kjærlighet. «Den som sier at han er i lyset og hater broren sin, er fortsatt i mørket. Den som elsker sin bror, blir i lyset, og i ham er det ingen grunn til å snuble. Men den som hater sin bror, er i mørket og vandrer i mørket, og han vet ikke hvor han går, for mørket har blindet øynene hans» (1 Joh 2,9-11).

Gjennom historien , kirken har forlatt sin kjærlighet til Gud og akseptert verdens fristelser. Bekjennelse er et middel til å bekjempe denne syndige tendensen i oss selv. De som lever i henhold til Guds standarder, lever i lyset slik Gud er i lyset. De som lever i henhold til verdslige standarder, deler i verdens mørke. Johannes kaller kirken til å forbli trofast mot sitt kall, til å ære Gudmed sine liv og for å forlate verdens etos.

Når vi legger merke til at våre liv ikke gjenspeiler Guds kjærlighet, bør vi vende oss til bekjennelse og omvendelse. Be om at Guds Ånd skal kjempe på våre vegne, hjelpe oss å motstå syndens fristelse og tilgi oss når vi gir etter for vårt kjøds ønsker.

Når Guds folk lever i samsvar med med verdslige standarder - søker personlig nytelse gjennom jakten på seksuell lyst, eller lever i en tilstand av evig misnøye fordi vi er misfornøyde med jobben vår, familien vår, kirken vår eller materielle eiendeler, eller når vi prøver å finne personlig trygghet gjennom akkumulering av rikdom i stedet for i Kristus alene - vi lever i henhold til verdslige standarder. Vi lever i mørke og trenger at Gud skinner sitt lys på tilstanden til vårt hjerte som avslører dybden av vår synd, slik at vi kan huske pusten fra Guds forløsende nåde og forlate, igjen, verdens pynt.

Bekjennelse av synd er ikke en enestående handling i det kristne livet. Det er sant at vi kommer til frelsende tro ved å høre Guds ord (Rom 10:17), hvorved vi får åndelig belysning av Guds standard for våre liv og overbevisning om at vi ikke har oppfylt den (Rom 3:23). Gjennom overbevisningen om vår synd, leder Den Hellige Ånd oss ​​til å omvende oss og motta den nåden som Gud gjør tilgjengelig for oss gjennomJesu Kristi forsoning (Efeserne 2:4-9). Dette er Guds frelsende nåde, hvorved vi bekjenner våre synder for Gud og Jesus tilskriver oss sin rettferdighet (Rom 4:22).

Det er også sant at ved regelmessig å bekjenne vår synd for Gud, vokser vi i å hellige oss. nåde. Vi vokser i vår forståelse av dybden av synd og pusten av Jesu forsoning. Vi vokser i vår verdsettelse av Guds herlighet og hans normer. Vi vokser i avhengighet av Guds nåde og hans Ånds liv i oss. Ved regelmessig å bekjenne våre synder for Gud, husker vi at blodet Kristus utøste for oss dekker en mengde synder - fortid, nåtid og fremtid.

Vanlig skriftemål er ikke en fornektelse av Jesu verk på korset, det er en demonstrasjon av vår tro på Guds helliggjørende nåde.

Ved å avgi en regelmessig bekjennelse av våre synder til Gud, husker vi den nåden vi har mottatt gjennom Jesu forsoning. Vi verdsetter sannheten i Guds løfte om Jesus, vår Messias, i våre hjerter: «Sannelig, han har båret våre sorger og båret våre sorger; men vi aktet ham som slått, slått av Gud og plaget. Men han ble gjennomboret for våre overtredelser; han ble knust for våre misgjerninger; over ham var straffen som ga oss fred, og med hans sår er vi helbredet. Og vi som sauer har gått på villspor; vi har vendt hver til sin vei; og Herren har lagt vår alles misgjerning på ham» (Jesaja53:4-6).

Vi trenger å gjøre en vane med bekjennelse og omvendelse, ikke som en forutsetning for rettferdighet, men som et middel til å hindre åndelig mørke, reorientere oss mot Gud og fellesskap med kirken.

Johannes kaller kirkens folk til å reflektere over Guds rettferdighet (lys) og deres syndighet (mørke). Johannes kaller de åndelige barna under hans omsorg til å erkjenne synden som ligger i det å være menneske. "Hvis vi sier at vi ikke har synd, bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss" (1 Joh 1:8). Guds sannhet avslører vår synd.

Når jeg lærer Guds ord utenat, skjuler jeg Guds sannhet i mitt hjerte og gir Guds Ånd ammunisjon som jeg kan føre krig mot mitt hjertes fristelser. Når hjertet mitt begynner å bedra meg, begjærer etter tingene i denne verden, går Guds ord til handling og minner meg om Guds standarder og minner meg på at jeg har en talsmann i Guds Ånd, som jobber på mine vegne og hjelper meg å motstå fristelser. . Jeg samarbeider med Guds Ånd når jeg lytter til Guds ord, underkaster meg Åndens ledelse og motstår mine syndige ønsker. Jeg kjemper mot Guds Ånd når jeg hengir meg til mitt kjøds ønsker.

James beskriver fristelsen på denne måten: «La ingen si når han blir fristet: «Jeg blir fristet av Gud», for Gud kan ikke bli fristet. fristet med ondskap, og selv frister han ingen. Men hver person blir fristet når han blir lokket og lokketetter eget ønske. Da føder begjær når det har unnfanget synd, og synd når det er fullvokst, bringer døden fram» (Jakob 1:13-15).

Når vi gir til lyst, synder vi mot Gud. Vi går i mørket. I en slik tilstand inviterer Gud oss ​​til bekjennelse, og ønsker oss velkommen ved sin nåde.

Det er håp i vår bekjennelse. Når vi bekjenner våre synder, bryter vi vår troskap med verden og dens brutte standarder. Vi justerer oss selv med Kristus. Vi «vandrer i lyset som han er i lyset». Johannes kaller kirken til å bekjenne sine synder, vel vitende om at tilgivelse er tilgjengelig gjennom Jesu soningsoffer. Jesus minner oss om at Satan har til hensikt vår ødeleggelse, men Jesus har til hensikt vårt liv. «Tyven kommer bare for å stjele og drepe og ødelegge. Jeg kom for at de skal ha liv og overflod» (Joh 10:10).

Det nytter ikke å prøve å skjule vår synd ved å dekke over egne feil. «Den som skjuler sin synd, skal ikke ha framgang» (Ordspråkene 28:13). "Dekke" er forresten betydningen av soning. Jesus dekker våre synder fullt ut med sitt blod. Vi kan aldri rette opp våre feil. Vi trenger Guds nåde, så Gud inviterer oss til bekjennelse og minner oss om at "Hvis vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss våre synder og renser oss fra all urettferdighet" (1 Joh 1:9).

Gud er trofast til å tilgi. Han deler ikke vår ustadighet. Vi trenger ikke lure på om Gud vil være oss nådig